3. Google tilbyr blant annet mail, søkemotor, opplasting av filmer på youtube.com, skriveprogram, laging av spørreundersøkelser osv.
4. Det har oppstått en nasjonal og en internasjonal eierkonsentrasjon. Mange er bekymret for de demokratiske konsekvensene sammenheng har tre store eiere dominert mediebransjen. Eierkonsentrasjonen blr stadig sterkere både innenfor hvert og enkelt land og internasjonalt. En håndfull selskaper han en stadig sterkere kontroll med verdens mediebedrifter.
5. Det er at noen folk er utstyrt med et stort digitalt utstyr, som pc, mobil, internett osv. mens andre (helst fattige) nesten ikke har noe. Dermed oppstår det et digitalt skille.
6. Vertikal integrasjon sørger de for minst mulig inntekter. Horisontal integrasjon vil si å markedsføre det samme produktet innenfor flere ulike felt.
7. Det vil knytte store deler av verdens befolkning sammen, uavhengig av avstanden. Papiravisene faller i opplag og mister lesere og annonsører.
torsdag 3. februar 2011
tirsdag 18. januar 2011
Kapittel 14 – Repetisjon
1. Hvordan var filmens utvikling?
Det var på slutten av 1800 –tallet at grunnlaget var lagt for å produsere film. Fotoutstyret var teknisk forbedret slik at det var mulig å ta mange bilder etter hverandre på kort tid, og da celluloid ble oppfunnet, hadde man et material som var sterkt nok til å kunne bli ført gjennom en projektor. I 1892 kom kinoskopet som kunne bli brukt av en person per gang. I 1895 viste brødrene Lumiere projiserte bilder for et betalende publikum. Dette gjentok seg i de senere månedene.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike. I 1910 var to tredjedeler av filmene som ble vist i verden, franske.
3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Tidligere hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares for ettertiden. Levende musikk hadde blitt fremført på et gitt tidspunkt innenfor et bestemt miljø, enten det var i finere salonger eller på folkelige fester. Med platene og grammofonene skilte fremføringen og lyttingen lag, og musikk kunne reise verden rundt uten de utøvende artistene.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
I USA var radioen reklamefinansiert. Her la de mer vekt på underholdning. I Storbritannia la de mer vekt på informasjon og undervisning. Det var også opprettet som et statlig monopol.
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Den andre verdenskrig førte til en voldsom omveltning for mediene i de fleste land. Mange regimer hadde allerede brukt mediene til propaganda i mellomkrigstiden. Med krigsutbruddet ble sensur og propaganda en naturlig del av krigføringen hos begge de stridende parter.
6. Hva er massemedier?
Massemedier vil si kommunikasjonskanaler, gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.
7. Hva er allmennkringkasting?
Alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene, i motsetning til ren kommersiell kringkasting som sender de programmene som gir størst reklameinntekter. Finansieres gjennom lisens og reklame. Eks. TV2 og NRk. P4, Radio Norge.
Det var på slutten av 1800 –tallet at grunnlaget var lagt for å produsere film. Fotoutstyret var teknisk forbedret slik at det var mulig å ta mange bilder etter hverandre på kort tid, og da celluloid ble oppfunnet, hadde man et material som var sterkt nok til å kunne bli ført gjennom en projektor. I 1892 kom kinoskopet som kunne bli brukt av en person per gang. I 1895 viste brødrene Lumiere projiserte bilder for et betalende publikum. Dette gjentok seg i de senere månedene.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike. I 1910 var to tredjedeler av filmene som ble vist i verden, franske.
3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Tidligere hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares for ettertiden. Levende musikk hadde blitt fremført på et gitt tidspunkt innenfor et bestemt miljø, enten det var i finere salonger eller på folkelige fester. Med platene og grammofonene skilte fremføringen og lyttingen lag, og musikk kunne reise verden rundt uten de utøvende artistene.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
I USA var radioen reklamefinansiert. Her la de mer vekt på underholdning. I Storbritannia la de mer vekt på informasjon og undervisning. Det var også opprettet som et statlig monopol.
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Den andre verdenskrig førte til en voldsom omveltning for mediene i de fleste land. Mange regimer hadde allerede brukt mediene til propaganda i mellomkrigstiden. Med krigsutbruddet ble sensur og propaganda en naturlig del av krigføringen hos begge de stridende parter.
6. Hva er massemedier?
Massemedier vil si kommunikasjonskanaler, gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.
7. Hva er allmennkringkasting?
Alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene, i motsetning til ren kommersiell kringkasting som sender de programmene som gir størst reklameinntekter. Finansieres gjennom lisens og reklame. Eks. TV2 og NRk. P4, Radio Norge.
fredag 7. januar 2011
Oppgaver Kap. 12 Trykkerrevulusjonen endrer samfunnet
1. De første trykte bøkene kom på midten av 1400 – tallet i takt med da boktrykkerkunsten ble oppfunnet.
2. De første avisene kom på begynnelsen av 1600 – tallet. Nieuwe Tijdinghe, belgisk avis, regnes som den første avisen som kom (1605). Den kom i to numre første uka, så fortsatte den med å komme i et nummer hver uke. Det fantes i siste halvdel av 1500 –tallet fantes det både skriftlige og trykte publikasjoner som kunne minne om aviser i sin formidling av nyheter, men den kom oftest bare som sporadisk utgivelser.
3. Bilder kunne fungere som en type trykksak. Det fungerte ved at meninger ble synliggjort gjennom bildene. Etsinger (dyptrykk) ble utviklet på 1500 og 1600 tallet. Bilder var like sentrale som trykte tekster. Offisielle oppslag og plakater var også en viktig trykksak for og blant annet reklamere. Det kunne blant annet være reklame for teatrene.
4. Encyklopedien var et bokverk som kan stå som et bilde på opplysningstida. Det var 35 bind som ble publisert mellom 1751 og 1775. her ble tidens kunnskap samlet. Det var Voltaire, Rousseau, Diderot og D’Alembert som var blant de mange bidragsrytterne. Det skapte informasjon, men var også et redskap for å skape politisk bevissthet i en tid der det fortsatt var sensur.
5. Avisen hadde en stor betydning under franske revolusjon. I tre år ble det full ytringsfrihet. Derfor kunne de skrive om det de ville. De skrev ofte om hendelsene mens de skjedde, og det kunne påvirke politiske begivenheter mens de utfoldet seg. Denne prosessen mellom politikk og medier er fortsatt et viktig kjennetegn ved demokratiske samfunn, og det var på 1700 tallet det først oppstod.
2. De første avisene kom på begynnelsen av 1600 – tallet. Nieuwe Tijdinghe, belgisk avis, regnes som den første avisen som kom (1605). Den kom i to numre første uka, så fortsatte den med å komme i et nummer hver uke. Det fantes i siste halvdel av 1500 –tallet fantes det både skriftlige og trykte publikasjoner som kunne minne om aviser i sin formidling av nyheter, men den kom oftest bare som sporadisk utgivelser.
3. Bilder kunne fungere som en type trykksak. Det fungerte ved at meninger ble synliggjort gjennom bildene. Etsinger (dyptrykk) ble utviklet på 1500 og 1600 tallet. Bilder var like sentrale som trykte tekster. Offisielle oppslag og plakater var også en viktig trykksak for og blant annet reklamere. Det kunne blant annet være reklame for teatrene.
4. Encyklopedien var et bokverk som kan stå som et bilde på opplysningstida. Det var 35 bind som ble publisert mellom 1751 og 1775. her ble tidens kunnskap samlet. Det var Voltaire, Rousseau, Diderot og D’Alembert som var blant de mange bidragsrytterne. Det skapte informasjon, men var også et redskap for å skape politisk bevissthet i en tid der det fortsatt var sensur.
5. Avisen hadde en stor betydning under franske revolusjon. I tre år ble det full ytringsfrihet. Derfor kunne de skrive om det de ville. De skrev ofte om hendelsene mens de skjedde, og det kunne påvirke politiske begivenheter mens de utfoldet seg. Denne prosessen mellom politikk og medier er fortsatt et viktig kjennetegn ved demokratiske samfunn, og det var på 1700 tallet det først oppstod.
tirsdag 12. oktober 2010
onsdag 22. september 2010
Kapittel 5 Stikkord
IKT- Snudd oppned på samfunnet
IKT- Internett og mobiltelefon, Masse og personlig kommunikasjon
Demokrati- Folket bestemmer, hver stemme veier like tungt. Viktig, offentlig ddebatt, meningsbrytning, folket rett på informasjon om hva som foregår.
Portvakter: Sile ut stoff, bestemme vinklingen.
Hjemmeside- Offentligegjøre stoffet.
Offentlig debatt- ytringsfriheten kommer til syne.
Diskusjon- Spisser argumentene, kjøres ut størst mulig tyngde. Vinne diskusjonen.
Polarisering --> Motsetninger
Iperbole- Mulig, knytte e-community --> virkelig "community".
Valg avstemninger- foregå større grad elektronisk. Offentlige etater bruker internett informasjonskilde
Digital skille- Ikke "alle2 tilgang til IKT. Hope seg opp blant dem som har myer fra før av.
Digitale skiller: Skille mellom dem dra nytte av teknologien og de som ikke kan.
Barn av forledre med høy utdanning, oftere bedre karakterer.
Viktig, skille mellom nettsider stole på og ikke stole på.
Dette kunne jeg fra før av:
- Demokrati
- IKT
- Wold Wide Web
- Portvaktfunksjon
- Digitale skiller
- Kildekritisk
IKT- Internett og mobiltelefon, Masse og personlig kommunikasjon
Demokrati- Folket bestemmer, hver stemme veier like tungt. Viktig, offentlig ddebatt, meningsbrytning, folket rett på informasjon om hva som foregår.
Portvakter: Sile ut stoff, bestemme vinklingen.
Hjemmeside- Offentligegjøre stoffet.
Offentlig debatt- ytringsfriheten kommer til syne.
Diskusjon- Spisser argumentene, kjøres ut størst mulig tyngde. Vinne diskusjonen.
Polarisering --> Motsetninger
Iperbole- Mulig, knytte e-community --> virkelig "community".
Valg avstemninger- foregå større grad elektronisk. Offentlige etater bruker internett informasjonskilde
Digital skille- Ikke "alle2 tilgang til IKT. Hope seg opp blant dem som har myer fra før av.
Digitale skiller: Skille mellom dem dra nytte av teknologien og de som ikke kan.
Barn av forledre med høy utdanning, oftere bedre karakterer.
Viktig, skille mellom nettsider stole på og ikke stole på.
Dette kunne jeg fra før av:
- Demokrati
- IKT
- Wold Wide Web
- Portvaktfunksjon
- Digitale skiller
- Kildekritisk
tirsdag 21. september 2010
Repetisjonsoppgaver kap. 4
1. Propaganda er det stikk motsatte av informasjon. Propaganda er desinformasjon eller direkte løn. Propagandabegrepet forbinder vi særlig med tiden før andre verdenskrig.
2. At lokalavisa skriver om at idrettslaget treneger en ny fotballbane, fordi de bare har grusbane der fra før av. Da kan de påvirke myndighetene til å få gjennom ny fotballbane.
3. En aktør er en som prøver å fremme sin egen sak i media. Budbringer har sin egen meninger om saken som skal fremstilles.
4. Kildemakt er at makten har i større grad blitt flyttet fra media til kildene. Sterke og mektige kilder har mer makt enn for eksempel en avis som har begrensede ressurser, og journalister som skal levere saken til deadline.
5. Sosial ansvarlighet betyr at bedrifter ikke abre tar ansvaret for å tjene mest mulig penger for aksjoærene og eiere, men også har et samfunnsoppdrag.
6. Lobbyvirksomhet er hvordan du prøver å påvirke mndigheter og pilitikere (trenger ikke nødvendigvis være dem) til å ta beslutninger du har interesse av.
2. At lokalavisa skriver om at idrettslaget treneger en ny fotballbane, fordi de bare har grusbane der fra før av. Da kan de påvirke myndighetene til å få gjennom ny fotballbane.
3. En aktør er en som prøver å fremme sin egen sak i media. Budbringer har sin egen meninger om saken som skal fremstilles.
4. Kildemakt er at makten har i større grad blitt flyttet fra media til kildene. Sterke og mektige kilder har mer makt enn for eksempel en avis som har begrensede ressurser, og journalister som skal levere saken til deadline.
5. Sosial ansvarlighet betyr at bedrifter ikke abre tar ansvaret for å tjene mest mulig penger for aksjoærene og eiere, men også har et samfunnsoppdrag.
6. Lobbyvirksomhet er hvordan du prøver å påvirke mndigheter og pilitikere (trenger ikke nødvendigvis være dem) til å ta beslutninger du har interesse av.
torsdag 26. august 2010
Politisk Parti
Arbeiderpartiet
Ville ha formet denne reklamefilmen rundt politikken som en førsteprioritet. Ville lagt mye vekt på fordelene og styrkene til partiet. Blant annet at de er et av norges største partier. Prøve å fange og påvirke de litt svake i samfunnet. Det er noe av politikken til Ap, at de tar vare på de svake i samfunnet i større grad enn hva de mer høyrestilte partiene gjør. En stor seier for Ap var jo da de ble valgt på nytt av folket for fire nye år i 2009. Selvfølgelig nevt slagordet deres som er "Alle skal med". Lagt vekt på førsteprioriteten som er "Arbeid til alle er jobb nummer en". Ville ha filmet seirene de har hatt, valgkamper og intervjuer.
Ville ha formet denne reklamefilmen rundt politikken som en førsteprioritet. Ville lagt mye vekt på fordelene og styrkene til partiet. Blant annet at de er et av norges største partier. Prøve å fange og påvirke de litt svake i samfunnet. Det er noe av politikken til Ap, at de tar vare på de svake i samfunnet i større grad enn hva de mer høyrestilte partiene gjør. En stor seier for Ap var jo da de ble valgt på nytt av folket for fire nye år i 2009. Selvfølgelig nevt slagordet deres som er "Alle skal med". Lagt vekt på førsteprioriteten som er "Arbeid til alle er jobb nummer en". Ville ha filmet seirene de har hatt, valgkamper og intervjuer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)