3. Google tilbyr blant annet mail, søkemotor, opplasting av filmer på youtube.com, skriveprogram, laging av spørreundersøkelser osv.
4. Det har oppstått en nasjonal og en internasjonal eierkonsentrasjon. Mange er bekymret for de demokratiske konsekvensene sammenheng har tre store eiere dominert mediebransjen. Eierkonsentrasjonen blr stadig sterkere både innenfor hvert og enkelt land og internasjonalt. En håndfull selskaper han en stadig sterkere kontroll med verdens mediebedrifter.
5. Det er at noen folk er utstyrt med et stort digitalt utstyr, som pc, mobil, internett osv. mens andre (helst fattige) nesten ikke har noe. Dermed oppstår det et digitalt skille.
6. Vertikal integrasjon sørger de for minst mulig inntekter. Horisontal integrasjon vil si å markedsføre det samme produktet innenfor flere ulike felt.
7. Det vil knytte store deler av verdens befolkning sammen, uavhengig av avstanden. Papiravisene faller i opplag og mister lesere og annonsører.
torsdag 3. februar 2011
tirsdag 18. januar 2011
Kapittel 14 – Repetisjon
1. Hvordan var filmens utvikling?
Det var på slutten av 1800 –tallet at grunnlaget var lagt for å produsere film. Fotoutstyret var teknisk forbedret slik at det var mulig å ta mange bilder etter hverandre på kort tid, og da celluloid ble oppfunnet, hadde man et material som var sterkt nok til å kunne bli ført gjennom en projektor. I 1892 kom kinoskopet som kunne bli brukt av en person per gang. I 1895 viste brødrene Lumiere projiserte bilder for et betalende publikum. Dette gjentok seg i de senere månedene.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike. I 1910 var to tredjedeler av filmene som ble vist i verden, franske.
3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Tidligere hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares for ettertiden. Levende musikk hadde blitt fremført på et gitt tidspunkt innenfor et bestemt miljø, enten det var i finere salonger eller på folkelige fester. Med platene og grammofonene skilte fremføringen og lyttingen lag, og musikk kunne reise verden rundt uten de utøvende artistene.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
I USA var radioen reklamefinansiert. Her la de mer vekt på underholdning. I Storbritannia la de mer vekt på informasjon og undervisning. Det var også opprettet som et statlig monopol.
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Den andre verdenskrig førte til en voldsom omveltning for mediene i de fleste land. Mange regimer hadde allerede brukt mediene til propaganda i mellomkrigstiden. Med krigsutbruddet ble sensur og propaganda en naturlig del av krigføringen hos begge de stridende parter.
6. Hva er massemedier?
Massemedier vil si kommunikasjonskanaler, gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.
7. Hva er allmennkringkasting?
Alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene, i motsetning til ren kommersiell kringkasting som sender de programmene som gir størst reklameinntekter. Finansieres gjennom lisens og reklame. Eks. TV2 og NRk. P4, Radio Norge.
Det var på slutten av 1800 –tallet at grunnlaget var lagt for å produsere film. Fotoutstyret var teknisk forbedret slik at det var mulig å ta mange bilder etter hverandre på kort tid, og da celluloid ble oppfunnet, hadde man et material som var sterkt nok til å kunne bli ført gjennom en projektor. I 1892 kom kinoskopet som kunne bli brukt av en person per gang. I 1895 viste brødrene Lumiere projiserte bilder for et betalende publikum. Dette gjentok seg i de senere månedene.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike. I 1910 var to tredjedeler av filmene som ble vist i verden, franske.
3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Tidligere hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares for ettertiden. Levende musikk hadde blitt fremført på et gitt tidspunkt innenfor et bestemt miljø, enten det var i finere salonger eller på folkelige fester. Med platene og grammofonene skilte fremføringen og lyttingen lag, og musikk kunne reise verden rundt uten de utøvende artistene.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
I USA var radioen reklamefinansiert. Her la de mer vekt på underholdning. I Storbritannia la de mer vekt på informasjon og undervisning. Det var også opprettet som et statlig monopol.
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Den andre verdenskrig førte til en voldsom omveltning for mediene i de fleste land. Mange regimer hadde allerede brukt mediene til propaganda i mellomkrigstiden. Med krigsutbruddet ble sensur og propaganda en naturlig del av krigføringen hos begge de stridende parter.
6. Hva er massemedier?
Massemedier vil si kommunikasjonskanaler, gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.
7. Hva er allmennkringkasting?
Alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene, i motsetning til ren kommersiell kringkasting som sender de programmene som gir størst reklameinntekter. Finansieres gjennom lisens og reklame. Eks. TV2 og NRk. P4, Radio Norge.
fredag 7. januar 2011
Oppgaver Kap. 12 Trykkerrevulusjonen endrer samfunnet
1. De første trykte bøkene kom på midten av 1400 – tallet i takt med da boktrykkerkunsten ble oppfunnet.
2. De første avisene kom på begynnelsen av 1600 – tallet. Nieuwe Tijdinghe, belgisk avis, regnes som den første avisen som kom (1605). Den kom i to numre første uka, så fortsatte den med å komme i et nummer hver uke. Det fantes i siste halvdel av 1500 –tallet fantes det både skriftlige og trykte publikasjoner som kunne minne om aviser i sin formidling av nyheter, men den kom oftest bare som sporadisk utgivelser.
3. Bilder kunne fungere som en type trykksak. Det fungerte ved at meninger ble synliggjort gjennom bildene. Etsinger (dyptrykk) ble utviklet på 1500 og 1600 tallet. Bilder var like sentrale som trykte tekster. Offisielle oppslag og plakater var også en viktig trykksak for og blant annet reklamere. Det kunne blant annet være reklame for teatrene.
4. Encyklopedien var et bokverk som kan stå som et bilde på opplysningstida. Det var 35 bind som ble publisert mellom 1751 og 1775. her ble tidens kunnskap samlet. Det var Voltaire, Rousseau, Diderot og D’Alembert som var blant de mange bidragsrytterne. Det skapte informasjon, men var også et redskap for å skape politisk bevissthet i en tid der det fortsatt var sensur.
5. Avisen hadde en stor betydning under franske revolusjon. I tre år ble det full ytringsfrihet. Derfor kunne de skrive om det de ville. De skrev ofte om hendelsene mens de skjedde, og det kunne påvirke politiske begivenheter mens de utfoldet seg. Denne prosessen mellom politikk og medier er fortsatt et viktig kjennetegn ved demokratiske samfunn, og det var på 1700 tallet det først oppstod.
2. De første avisene kom på begynnelsen av 1600 – tallet. Nieuwe Tijdinghe, belgisk avis, regnes som den første avisen som kom (1605). Den kom i to numre første uka, så fortsatte den med å komme i et nummer hver uke. Det fantes i siste halvdel av 1500 –tallet fantes det både skriftlige og trykte publikasjoner som kunne minne om aviser i sin formidling av nyheter, men den kom oftest bare som sporadisk utgivelser.
3. Bilder kunne fungere som en type trykksak. Det fungerte ved at meninger ble synliggjort gjennom bildene. Etsinger (dyptrykk) ble utviklet på 1500 og 1600 tallet. Bilder var like sentrale som trykte tekster. Offisielle oppslag og plakater var også en viktig trykksak for og blant annet reklamere. Det kunne blant annet være reklame for teatrene.
4. Encyklopedien var et bokverk som kan stå som et bilde på opplysningstida. Det var 35 bind som ble publisert mellom 1751 og 1775. her ble tidens kunnskap samlet. Det var Voltaire, Rousseau, Diderot og D’Alembert som var blant de mange bidragsrytterne. Det skapte informasjon, men var også et redskap for å skape politisk bevissthet i en tid der det fortsatt var sensur.
5. Avisen hadde en stor betydning under franske revolusjon. I tre år ble det full ytringsfrihet. Derfor kunne de skrive om det de ville. De skrev ofte om hendelsene mens de skjedde, og det kunne påvirke politiske begivenheter mens de utfoldet seg. Denne prosessen mellom politikk og medier er fortsatt et viktig kjennetegn ved demokratiske samfunn, og det var på 1700 tallet det først oppstod.
Abonner på:
Innlegg (Atom)