Filmanalyse Ondska (Ondskapen)

I starten av filmen får vi innblikk i hvordan ettermiddagen til Erik Ponti er sammen med familien. Hvordan stefaren mishandler han på det groveste, mens moren spiller piano i håp om å slippe å høre skrikene og piskeslagene fra naborommet. Stefaren leter etter de minste grunnene til å straffe Erik, som f. eks. å miste gaffelen. På skolen går mishandlingen utover skoleelevene. Erik banker opp en skoleelev på det groveste. Moren har dermed mistet tålmodigheten og sender Erik til Stjärnsberg, en såkalt internatskole.
Antagonistene i filmen er Erik. Erik vil starte et nytt liv, da han kommer til Stjärnsberg, men det blir ikke lett da han møter den såkalte ”kameratoppfostringen”. Tilslutt kommer han ut med meget bra karakterer og et godt utgangspunkt til Advokatstudiet.
Hovedpersonene i filmen er Pierre, Erik, Marja (hemmelige elsker), Otto Silverhielm (elevrådsformannen) og Dahlen (assistenten). Pierre er en lesehest som er veldig smart og dyktig. Men han har alltid akseptert kameratoppfostringen og straffene som følger av dette. Når Erik kommer skifter han synspunkt på dette. Han nekter å la seg straffes av noe han ikke har gjort. Tilslutt blir han nødt til å slutte som følge av alle straffene han har fått. Marja er Eriks hemmelige elsker. De møtes mye utenfor ulovlig og de har også hatt sex sammen. Hun blir etter hvert sparket av skolen, men er en viktig del av Eriks liv. Han vil nok mest sannsynlig oppsøke henne i fremtiden.
Da Erik kommer til Stjärnsberg utvikler Erik et svært godt vennskap med Pierre. Sammen kjemper de mot Silverhielm og Kameratoppfostringen. Hjemme derimot er moren svært glad i Erik, mens stefaren mishandler han uten at moren kan gjøre noe. Miljøet i starten av filmen finner sted i Sverige i Stockholm med moren og stefaren og på skolen.
Protagonistene i filmen er Stefaren, Otto Silverhielm og Dahlen. Stefaren fungerer som protagonist ved at han mishandler Erik. Otto og Dahlen utnytter ”kameratoppfostringen” til å gå over streken og gjøre akkurat det som passer dem, helt til Erik kommer. Da har de plutselig fått en hindring som viser seg å være svært vanskelig og bli kvitt. Erik derimot kjemper på sin side for sine rettigheter på skolen. Når han nekter å adlyde ordrer overfor Silverhielm blir han utsatt for kloakkangrep, etterlatt etter å ha blitt dynket i varmt og kalt vann og mange helgers straffearbeid. Spenningen i filmen bygger på det spente og intense forholdet mellom Erik og Silverhielm. Når Erik hele tiden motarbeider Silverhielm og tar igjen, blir det et problem Otto aldri greier å vinne. Dermed skifter de taktikk med å straffe og plage Eriks beste venn Pierre, helt til han forlater skolen. Dette blir svært tungt og Erik bestemmer seg for å ta et oppgjør med Dahlen og en kompis. De møtes i firkanten og Erik banker begge helseløse. Det er her ondskapen kommer ut. Men han mangler fortsatt å ta et oppgjør med Silverhielm. Dette skjer i skogen og her kommer klimakset, da Erik truer Silverhielm på livet og får han til å grine og spy. Dette blir toppen av spenningen. Du anser hele tiden at han vil banke han på det groveste, men han skremmer han heller, en metode som egentlig viser seg å være svært effektiv. Vendepunktet i filmen kommer når Erik banker Dahlen og vennen helseløs. Her bestemmer Erik seg for et valg, å møte Dahlen i firkanten og nå er det ingen vei tilbake.
De fleste av personene i filmen blant, Erik, Dahlen og Otto og blir framstilt som dynamiske, mens Moren, faren og Pierre er statiske gjennom filmen. Erik blir både tøffere og får skikk på livet sitt. Silverhielm og Dahlen blir aldri de samme tøffe guttene de engang var. De skal hele tiden bestemme og skaper med det trøbbel. Pierre er den rolige som prøver og holde Erik ute av trøbbel, men bli selv påvirket senere. Hovedkarakteren går gjennom filmen med stor forandring. Han starter som et såkalt ”problembarn”, som er svært voldelig og skaper trøbbel på skolen, kanskje som følge av at han blir slått og mishandlet hjemme. Når han begynner på Stjärnsberg har både han og mora bestemt seg for at han skal prøve på nytt. Han skal få seg et grunnlag og bli noe i livet. Dette lykkes han med. Han blir svært disiplinert, målbevisst og jobber hardt. Dette resulterer i noen utrolig gode karakterer da han er ferdig. Han får fort jobb på et advokatkontor som hjelpegutt, men dette blir uansett starten på en drøm han har hatt gjennom året han var på Stjärnsberg.
Scenene i filmen foregår mest på Stjärnsberg, det vil si på rommet, i spisesalen og ute rundt skolen. De resterende scenene finner sted i hjemmet til Erik.
Tempoet i filmen er rolig og behagelig med forskjellige spennigskurver som tar tempoet opp til et mer intensivt nivå. Stille kontentum er brukt som et ubehagelig og effektivt virkemiddel for og få frem spenningen i filmen. Ganske lavt, spennende musikk er brukt der det er mye drama. F. eks. da de overfaller Erik. Fargebruken gjennom filmen er ganske dyster og grå, men ved hyggelige og fine scener klarner den litt opp. I filmen ble det brukt mye totalbilde, men kunne også forekomme litt halv og nærbilde. Det ble sjeldent brukt ultranært. De fleste kamerabevegelsene er plan.
Helt mot slutten av filmen, får vi vite at Erik må dra fra skolen grunner et seksuelt forhold med en ansatt (Marja). Her tror vi at han skal ringe til hjem eller til Marja. Vi blir dermed lurt da vi får vite at han har engasjert en advokat. Forholdet mellom Erik og Marja viser tidlig tegn på at Marja er interessert i Erik og at de har bra kjemi.
Budskapet i filmen er hvordan vold fører til ondskap. Et viktig tema filmen tar opp er hvordan fedre straffet barna i form av pisking og slag i gamle dager. Hvordan denne volden som gjorde så sterkt inntrykk på barnet kunne smitte videre. Et annet viktig tema er hvordan makt kan misbrukes så på det groveste. Skolen hadde selv valgt å gå inn for denne kameratoppfostringen, men dette prinsippet var en ting filmen ville kritisere. Det mest skremmende er når lærene ser hvordan dette prinsippet utvikler seg, mens det ikke blir tatt noe som helst form for grep. Ikkevoldsprisippet er også noe som blir nevnt. Vi ser hvordan Erik og Pierre kjemper i mot uten å bruke vold, men tilslutt slipper Erik ut ondskapen.
Lars Eirik Birkeland