tirsdag 12. oktober 2010
onsdag 22. september 2010
Kapittel 5 Stikkord
IKT- Snudd oppned på samfunnet
IKT- Internett og mobiltelefon, Masse og personlig kommunikasjon
Demokrati- Folket bestemmer, hver stemme veier like tungt. Viktig, offentlig ddebatt, meningsbrytning, folket rett på informasjon om hva som foregår.
Portvakter: Sile ut stoff, bestemme vinklingen.
Hjemmeside- Offentligegjøre stoffet.
Offentlig debatt- ytringsfriheten kommer til syne.
Diskusjon- Spisser argumentene, kjøres ut størst mulig tyngde. Vinne diskusjonen.
Polarisering --> Motsetninger
Iperbole- Mulig, knytte e-community --> virkelig "community".
Valg avstemninger- foregå større grad elektronisk. Offentlige etater bruker internett informasjonskilde
Digital skille- Ikke "alle2 tilgang til IKT. Hope seg opp blant dem som har myer fra før av.
Digitale skiller: Skille mellom dem dra nytte av teknologien og de som ikke kan.
Barn av forledre med høy utdanning, oftere bedre karakterer.
Viktig, skille mellom nettsider stole på og ikke stole på.
Dette kunne jeg fra før av:
- Demokrati
- IKT
- Wold Wide Web
- Portvaktfunksjon
- Digitale skiller
- Kildekritisk
IKT- Internett og mobiltelefon, Masse og personlig kommunikasjon
Demokrati- Folket bestemmer, hver stemme veier like tungt. Viktig, offentlig ddebatt, meningsbrytning, folket rett på informasjon om hva som foregår.
Portvakter: Sile ut stoff, bestemme vinklingen.
Hjemmeside- Offentligegjøre stoffet.
Offentlig debatt- ytringsfriheten kommer til syne.
Diskusjon- Spisser argumentene, kjøres ut størst mulig tyngde. Vinne diskusjonen.
Polarisering --> Motsetninger
Iperbole- Mulig, knytte e-community --> virkelig "community".
Valg avstemninger- foregå større grad elektronisk. Offentlige etater bruker internett informasjonskilde
Digital skille- Ikke "alle2 tilgang til IKT. Hope seg opp blant dem som har myer fra før av.
Digitale skiller: Skille mellom dem dra nytte av teknologien og de som ikke kan.
Barn av forledre med høy utdanning, oftere bedre karakterer.
Viktig, skille mellom nettsider stole på og ikke stole på.
Dette kunne jeg fra før av:
- Demokrati
- IKT
- Wold Wide Web
- Portvaktfunksjon
- Digitale skiller
- Kildekritisk
tirsdag 21. september 2010
Repetisjonsoppgaver kap. 4
1. Propaganda er det stikk motsatte av informasjon. Propaganda er desinformasjon eller direkte løn. Propagandabegrepet forbinder vi særlig med tiden før andre verdenskrig.
2. At lokalavisa skriver om at idrettslaget treneger en ny fotballbane, fordi de bare har grusbane der fra før av. Da kan de påvirke myndighetene til å få gjennom ny fotballbane.
3. En aktør er en som prøver å fremme sin egen sak i media. Budbringer har sin egen meninger om saken som skal fremstilles.
4. Kildemakt er at makten har i større grad blitt flyttet fra media til kildene. Sterke og mektige kilder har mer makt enn for eksempel en avis som har begrensede ressurser, og journalister som skal levere saken til deadline.
5. Sosial ansvarlighet betyr at bedrifter ikke abre tar ansvaret for å tjene mest mulig penger for aksjoærene og eiere, men også har et samfunnsoppdrag.
6. Lobbyvirksomhet er hvordan du prøver å påvirke mndigheter og pilitikere (trenger ikke nødvendigvis være dem) til å ta beslutninger du har interesse av.
2. At lokalavisa skriver om at idrettslaget treneger en ny fotballbane, fordi de bare har grusbane der fra før av. Da kan de påvirke myndighetene til å få gjennom ny fotballbane.
3. En aktør er en som prøver å fremme sin egen sak i media. Budbringer har sin egen meninger om saken som skal fremstilles.
4. Kildemakt er at makten har i større grad blitt flyttet fra media til kildene. Sterke og mektige kilder har mer makt enn for eksempel en avis som har begrensede ressurser, og journalister som skal levere saken til deadline.
5. Sosial ansvarlighet betyr at bedrifter ikke abre tar ansvaret for å tjene mest mulig penger for aksjoærene og eiere, men også har et samfunnsoppdrag.
6. Lobbyvirksomhet er hvordan du prøver å påvirke mndigheter og pilitikere (trenger ikke nødvendigvis være dem) til å ta beslutninger du har interesse av.
torsdag 26. august 2010
Politisk Parti
Arbeiderpartiet
Ville ha formet denne reklamefilmen rundt politikken som en førsteprioritet. Ville lagt mye vekt på fordelene og styrkene til partiet. Blant annet at de er et av norges største partier. Prøve å fange og påvirke de litt svake i samfunnet. Det er noe av politikken til Ap, at de tar vare på de svake i samfunnet i større grad enn hva de mer høyrestilte partiene gjør. En stor seier for Ap var jo da de ble valgt på nytt av folket for fire nye år i 2009. Selvfølgelig nevt slagordet deres som er "Alle skal med". Lagt vekt på førsteprioriteten som er "Arbeid til alle er jobb nummer en". Ville ha filmet seirene de har hatt, valgkamper og intervjuer.
Ville ha formet denne reklamefilmen rundt politikken som en førsteprioritet. Ville lagt mye vekt på fordelene og styrkene til partiet. Blant annet at de er et av norges største partier. Prøve å fange og påvirke de litt svake i samfunnet. Det er noe av politikken til Ap, at de tar vare på de svake i samfunnet i større grad enn hva de mer høyrestilte partiene gjør. En stor seier for Ap var jo da de ble valgt på nytt av folket for fire nye år i 2009. Selvfølgelig nevt slagordet deres som er "Alle skal med". Lagt vekt på førsteprioriteten som er "Arbeid til alle er jobb nummer en". Ville ha filmet seirene de har hatt, valgkamper og intervjuer.
Reklamefilm
http://www.youtube.com/watch?v=tsizQdNKhGg&feature=related
Reklamefilmen spiller på følelser, spenning og glede knyttet til fotball. Hvordan det er å være kjent og luksusen ved det. Gleden ved å vinne og skåre mål.
Spiller på disse følelsene fordi det er Nike som står for reklamefilmen. Nike er et merke som leverer utstyr til de fleste idretter, men de er størst innenfor fotball. De reklamerer derfor med fotball og de aller største stjernene innenfor bransjen. Ved å bruke de aller største stjernene, gjør at flere blir interessert og påvirket. Gleden og følelsene ved fotball er det flere som kjenner seg igjen i, både ved å spille fotball selv og ved å heie på et lag.
Jeg tror det virker bra på de som interesserer seg for fotball. De kjenner seg igjen og kan identifiserer seg med filmen. For de som hater fotball, blir det litt likegyldig. Har de ingen interesse for fotball, blir det ganske vanskelig å påvirke.
Reklamefilmen spiller på følelser, spenning og glede knyttet til fotball. Hvordan det er å være kjent og luksusen ved det. Gleden ved å vinne og skåre mål.
Spiller på disse følelsene fordi det er Nike som står for reklamefilmen. Nike er et merke som leverer utstyr til de fleste idretter, men de er størst innenfor fotball. De reklamerer derfor med fotball og de aller største stjernene innenfor bransjen. Ved å bruke de aller største stjernene, gjør at flere blir interessert og påvirket. Gleden og følelsene ved fotball er det flere som kjenner seg igjen i, både ved å spille fotball selv og ved å heie på et lag.
Jeg tror det virker bra på de som interesserer seg for fotball. De kjenner seg igjen og kan identifiserer seg med filmen. For de som hater fotball, blir det litt likegyldig. Har de ingen interesse for fotball, blir det ganske vanskelig å påvirke.
tirsdag 24. august 2010
Repetisjonsoppgaver
1. Informasjon og samfunnskontakt er noe en organisasjon holder på med. Definisjonen er ”organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene”.
2. For mange organisasjoner er det svært viktig å gi god informasjon. For offentlige myndigheter er også dette en demokratisk plikt. Folk har krav på å få innsyn i hva myndighetene arbeider med. Det skal være en åpen debatt rundt offentlig politikk og forvaltning. Bedrifter kan kanskje ha mer kommersielle motiver for å drive god informasjon, men også en bedrift vil ha interesse av at folk får god, saklig og lett forståelig informasjon om produktene.
3. Pr er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjons og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning. Informasjon kan ha som mål å komme i dialog med publikum, eller å informere noen om deres rettigheter. Da har informasjon mer nøytralt eller idealistisk siktemål.
4. Omgivelsene for informasjon og samfunnskontakt er hvem de ønsker å nå.
5. Interessent er noen som har interesser innenfor et bestemt område. Interesseorganisasjoner er organisasjoner som har sterke intereser i en bestemt sak.
6. Den offentlige mening er det folket flest mener om en sak. Dette er oftest en flertallsmening. Det vil jo alltid være ulike meninger om en sak.
2. For mange organisasjoner er det svært viktig å gi god informasjon. For offentlige myndigheter er også dette en demokratisk plikt. Folk har krav på å få innsyn i hva myndighetene arbeider med. Det skal være en åpen debatt rundt offentlig politikk og forvaltning. Bedrifter kan kanskje ha mer kommersielle motiver for å drive god informasjon, men også en bedrift vil ha interesse av at folk får god, saklig og lett forståelig informasjon om produktene.
3. Pr er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjons og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning. Informasjon kan ha som mål å komme i dialog med publikum, eller å informere noen om deres rettigheter. Da har informasjon mer nøytralt eller idealistisk siktemål.
4. Omgivelsene for informasjon og samfunnskontakt er hvem de ønsker å nå.
5. Interessent er noen som har interesser innenfor et bestemt område. Interesseorganisasjoner er organisasjoner som har sterke intereser i en bestemt sak.
6. Den offentlige mening er det folket flest mener om en sak. Dette er oftest en flertallsmening. Det vil jo alltid være ulike meninger om en sak.
tirsdag 23. februar 2010
Kapittel 21
1. Med den fjerde statsmakt går generelt ut på at media har svært mye makt. Vi har tre formelle statsmakter; Domstolen, regjeringa og stortinget. Media er dermed en såkalt uformell fjerde statsmakt. De har et ”legimitert samfunnsoppdrag”. Det er meningen at media skal kontrollerer og overvåke de andre 3 formelle statsmaktene.
2. Ulike begreper:
• Definisjonsmakt: En form for usynlig makt. Err makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten.
• Strukturmakt: En form for eiermakt. Hadler om at en overordna struktur skaper maktforhold, f. eks. stor kontroll over publikumsmerknader og konkurransefortrinn.
• Viljesmakt: Makta media har gjennom dagsorden- og portvaktfunksjonen. Det er behovet for å få viljen vår i en bestemt sammenheng.
3. De har fordeler når de skal selge reklameplass, markedsføre nye produkter fra konsernet eller spre bestemt informasjon.
4. Vaktbikjefunkjonen: Fungerer som en slags overvåkningsorgan. Media overvåker nesten alt i samfunnet, hvis det er noe en kan rette kritikk mot, er de der med en gang. De kan ta opp nesten alt som en kan rette kritikk mot.
• Eldre: Alle eldre blir alltid forsvart i media. Mange eldre bruker media som et organ for å ta opp saker som dårlig behandling, kummerlig sted å leve osv.
• Barn: Barn blir også nesten alltid forsvart. Avisene retter kritikk mot skolesystem og barnehager, men er dette riktig i realiteten?
• Samer: I media får det norske samfunnet som regel kritikk for å f. eks. bryte rettighetene til samene, at samene blir utstøtt av den norske samfunnet.
• Innvandrere: I media kan det f. eks tas opp at innvandrere blir dårlig behandlet, at noen blir sendt hjem etter veldig mange år, media er ofte kritisk til de mange avslagene på asylsøknadene.
5. VG:
• 8 gutter og 11 jenter.
• 8 gutter og 11 jenter.
• Dramatikk, sikkerhet, kjendisstoff, politisk sak.
• Fotball, politisk sak, kjendis stoff, kritikk mot selskap.
Kilder:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=586843
http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=586855
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=586865
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=593696
http://www.vg.no/sport/fotball/norsk/artikkel.php?artid=586840
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=586842
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588994
6. Synergi: Betyr medvirkning, samvirkning eller gjensidig forsterkning gjennom virke samstundes.
1. Med den fjerde statsmakt går generelt ut på at media har svært mye makt. Vi har tre formelle statsmakter; Domstolen, regjeringa og stortinget. Media er dermed en såkalt uformell fjerde statsmakt. De har et ”legimitert samfunnsoppdrag”. Det er meningen at media skal kontrollerer og overvåke de andre 3 formelle statsmaktene.
2. Ulike begreper:
• Definisjonsmakt: En form for usynlig makt. Err makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten.
• Strukturmakt: En form for eiermakt. Hadler om at en overordna struktur skaper maktforhold, f. eks. stor kontroll over publikumsmerknader og konkurransefortrinn.
• Viljesmakt: Makta media har gjennom dagsorden- og portvaktfunksjonen. Det er behovet for å få viljen vår i en bestemt sammenheng.
3. De har fordeler når de skal selge reklameplass, markedsføre nye produkter fra konsernet eller spre bestemt informasjon.
4. Vaktbikjefunkjonen: Fungerer som en slags overvåkningsorgan. Media overvåker nesten alt i samfunnet, hvis det er noe en kan rette kritikk mot, er de der med en gang. De kan ta opp nesten alt som en kan rette kritikk mot.
• Eldre: Alle eldre blir alltid forsvart i media. Mange eldre bruker media som et organ for å ta opp saker som dårlig behandling, kummerlig sted å leve osv.
• Barn: Barn blir også nesten alltid forsvart. Avisene retter kritikk mot skolesystem og barnehager, men er dette riktig i realiteten?
• Samer: I media får det norske samfunnet som regel kritikk for å f. eks. bryte rettighetene til samene, at samene blir utstøtt av den norske samfunnet.
• Innvandrere: I media kan det f. eks tas opp at innvandrere blir dårlig behandlet, at noen blir sendt hjem etter veldig mange år, media er ofte kritisk til de mange avslagene på asylsøknadene.
5. VG:
• 8 gutter og 11 jenter.
• 8 gutter og 11 jenter.
• Dramatikk, sikkerhet, kjendisstoff, politisk sak.
• Fotball, politisk sak, kjendis stoff, kritikk mot selskap.
Kilder:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=586843
http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=586855
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=586865
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=593696
http://www.vg.no/sport/fotball/norsk/artikkel.php?artid=586840
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=586842
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588994
6. Synergi: Betyr medvirkning, samvirkning eller gjensidig forsterkning gjennom virke samstundes.
mandag 22. februar 2010
Oppgaver del 5
Kapittel 19
1. I løpet av 1900- tallet fikk vi mange nye medier, og nå er media en viktig del av hverdagen derfor sier vi at vi lever i et mediesamfunn. Det er media som former og utvikler samfunnet. Det bidrar og utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen. Både i hverdagen til enkeltindividene og i politisk styring har media vært viktige og sentrale.
2. Bakgrunnsvariabel er ulike faktorer som legger føringen for hva slags medium og mediebudskap vi velger. Dette kan være inntekt, kjønn, alder, utdanning, arbeidssituasjon og geografiske og kulturell tilhørlighet. Disse faktorene blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.
3. Mediebruk:
• Bruker mest Tv, hjemmepc og internett.
• Fjernsyn, avis og internett.
• SSB, MMI, Norsk Gallupp og AC Nielsen reklamestatistikk.
• Jenter bruker mest mobiltelefonen.
• Gutter bruker mest Internett.
• Jenter bruker mest tid på Såpeopera og drama serier.
• Gutter bruker mest tid på action serier og komedie serier.
Kapittel 20
1. Tostegshypotesen er en hypotese som går utpå at personlig kommunikasjon er mye viktigere enn massemedium når det gjelder påvirkning. Massemedia er dermed avhengig av opinionsledere (kunnskapsrike folk) for å få frem et budskap. Formidlingen skjer dermed gjennom flere ledd. Holdningene til opinionslederne er viktig for at budskapet skal feste seg hos folk.
2. Forskerne mener at vi velger mediebudskapen våre selv og at vi har et kulturelt ståsted som er med på å velge mediebudskapene og hvordan vi forstår mediebudskapen.
3. Teorien om allmektige medier går ut på at medier hadde sterk og direkte påvirkning på mennesker. Folkemassene er lett påvirkelige.
4. Gutter og jenter kan like mange av de samme humorprogrammene. Men guttene liker et litt mer grov og med action fylt humor enn det ei jente kan like.
5. Mediene i svineinfluensasaken, har både gjort det svært dramatisk og blåst det opp. Det har gjort at folk frykter denne influensaen i større grad enn hvor alvorlig den er når du får den. Spesielt har de ulike dødsfallene gjort det mer dramatisk.
6. Avmektige medier er at folk tror at medier har mye makt, men i realitet viser det seg at folk tar egne standpunkter, de stoler mer på folk med mye kunnskap.
7. Mektige medier, medier på lang sikt påvirker både enkeltindividet og samfunnsutviklingen. De mener også at såkalte ståsteder er bestemmende for hvordan vi tolker eller forstår mediebuskapen.
8. Få eksempler viser at dette kan ha spilt en faktor for vold i hverdagen, men for svært mange andre viser det at du blir lite påvirket til å bruke vold.
9. I media blir mange fremstilt som svært perfekte og glamorøse. Dette kan ha en innvirkning på spesielt jenter som svært gjerne vil være akkurat som de.
1. I løpet av 1900- tallet fikk vi mange nye medier, og nå er media en viktig del av hverdagen derfor sier vi at vi lever i et mediesamfunn. Det er media som former og utvikler samfunnet. Det bidrar og utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen. Både i hverdagen til enkeltindividene og i politisk styring har media vært viktige og sentrale.
2. Bakgrunnsvariabel er ulike faktorer som legger føringen for hva slags medium og mediebudskap vi velger. Dette kan være inntekt, kjønn, alder, utdanning, arbeidssituasjon og geografiske og kulturell tilhørlighet. Disse faktorene blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.
3. Mediebruk:
• Bruker mest Tv, hjemmepc og internett.
• Fjernsyn, avis og internett.
• SSB, MMI, Norsk Gallupp og AC Nielsen reklamestatistikk.
• Jenter bruker mest mobiltelefonen.
• Gutter bruker mest Internett.
• Jenter bruker mest tid på Såpeopera og drama serier.
• Gutter bruker mest tid på action serier og komedie serier.
Kapittel 20
1. Tostegshypotesen er en hypotese som går utpå at personlig kommunikasjon er mye viktigere enn massemedium når det gjelder påvirkning. Massemedia er dermed avhengig av opinionsledere (kunnskapsrike folk) for å få frem et budskap. Formidlingen skjer dermed gjennom flere ledd. Holdningene til opinionslederne er viktig for at budskapet skal feste seg hos folk.
2. Forskerne mener at vi velger mediebudskapen våre selv og at vi har et kulturelt ståsted som er med på å velge mediebudskapene og hvordan vi forstår mediebudskapen.
3. Teorien om allmektige medier går ut på at medier hadde sterk og direkte påvirkning på mennesker. Folkemassene er lett påvirkelige.
4. Gutter og jenter kan like mange av de samme humorprogrammene. Men guttene liker et litt mer grov og med action fylt humor enn det ei jente kan like.
5. Mediene i svineinfluensasaken, har både gjort det svært dramatisk og blåst det opp. Det har gjort at folk frykter denne influensaen i større grad enn hvor alvorlig den er når du får den. Spesielt har de ulike dødsfallene gjort det mer dramatisk.
6. Avmektige medier er at folk tror at medier har mye makt, men i realitet viser det seg at folk tar egne standpunkter, de stoler mer på folk med mye kunnskap.
7. Mektige medier, medier på lang sikt påvirker både enkeltindividet og samfunnsutviklingen. De mener også at såkalte ståsteder er bestemmende for hvordan vi tolker eller forstår mediebuskapen.
8. Få eksempler viser at dette kan ha spilt en faktor for vold i hverdagen, men for svært mange andre viser det at du blir lite påvirket til å bruke vold.
9. I media blir mange fremstilt som svært perfekte og glamorøse. Dette kan ha en innvirkning på spesielt jenter som svært gjerne vil være akkurat som de.
fredag 19. februar 2010
Spørsmål Kap. 22
1. Hva handler mediepolitikk om?
- Å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten
- Å forebygge uheldige maktforhold i mediene
I hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes indre forhold og eiernes økonomiske handlefrihet
2. Hvem overvåker mediemarkedet?
Det er Medietilsynet som overvåker mediemarkedet for myndighetene.
3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
Myndighetene kan ikke sensurere noe. Da kinoloven kom i 1913, ble det innført sensur på kinofilmer. Før 1770 kunne man ikke skrive det man ville i avisene, men dette ble fjernet etter 1770. De sensurerer også filmer, men de fjerner ikke voldelige scener eller forbyr den, de sette anbefalt aldersgrense. De kan også blant annet sensurere når folk sier banneord eller andre stygge ord.
4. Hva er pressestøtte?
Dette er støtte i form av økonomiske bidrag til de ”nest” største avisene. Denne ble opprettet i 1969 etter at disse avisene ble lagt ned. Formålet var å:
- Styrke ytringsfriheten
- Bevare mangfoldet av avisen.
- Bredde i meningsytringene.
5. Hva er konsesjon?
Myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal. Får å få konsesjon av myndighetene må en del krav oppfylles, blant annet:
- En viss andel av programmene skal være for barn, eldre eller minoriteter.
- Den må ha en selvstendig nyhetsredaksjon.
6. Hva gjør medieeierskapsloven?
Medieeierskapsloven er en lov som regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå. Ingen medieinstitusjoner får eie mer enn 40 % av lesere, lyttere eller seere av et mulig publikum. En mediebedrift skal ikke ha muligheten til å få såkalt monopol
- Å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten
- Å forebygge uheldige maktforhold i mediene
I hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes indre forhold og eiernes økonomiske handlefrihet
2. Hvem overvåker mediemarkedet?
Det er Medietilsynet som overvåker mediemarkedet for myndighetene.
3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
Myndighetene kan ikke sensurere noe. Da kinoloven kom i 1913, ble det innført sensur på kinofilmer. Før 1770 kunne man ikke skrive det man ville i avisene, men dette ble fjernet etter 1770. De sensurerer også filmer, men de fjerner ikke voldelige scener eller forbyr den, de sette anbefalt aldersgrense. De kan også blant annet sensurere når folk sier banneord eller andre stygge ord.
4. Hva er pressestøtte?
Dette er støtte i form av økonomiske bidrag til de ”nest” største avisene. Denne ble opprettet i 1969 etter at disse avisene ble lagt ned. Formålet var å:
- Styrke ytringsfriheten
- Bevare mangfoldet av avisen.
- Bredde i meningsytringene.
5. Hva er konsesjon?
Myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal. Får å få konsesjon av myndighetene må en del krav oppfylles, blant annet:
- En viss andel av programmene skal være for barn, eldre eller minoriteter.
- Den må ha en selvstendig nyhetsredaksjon.
6. Hva gjør medieeierskapsloven?
Medieeierskapsloven er en lov som regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå. Ingen medieinstitusjoner får eie mer enn 40 % av lesere, lyttere eller seere av et mulig publikum. En mediebedrift skal ikke ha muligheten til å få såkalt monopol
tirsdag 9. februar 2010
Om Undersøkelsen!
Fant få undersøkelser med akkurat disse eksakte spørsmålene. men her er uansett resultatene:
http://spreadsheets.google.com/ccc?key=0AseaHAhV1O1odHBFeVBzMXlmUmFxcFcwZHB0OUU2YWc&hl=en
http://spreadsheets.google.com/ccc?key=0AseaHAhV1O1odHBFeVBzMXlmUmFxcFcwZHB0OUU2YWc&hl=en
fredag 8. januar 2010
Juleferie! :)
Fredag 28. desember tok jeg en etterlengtede ferie. Det var en ferie som gikk utrolig fort, men veldig deilig ferie.
PÅ julaften spiste vi mye god mat og fikk for det meste penger. Hødepunktet var nyttårsaften der var vi først hos Suzanne, før vi gikk ned til vigeland.
Det ble immidlertidig en trist avslutning på ferien da Manchester U. gikk på et pinlig tap mot Coca Cola ligue 1 laget Leeds :(
PÅ julaften spiste vi mye god mat og fikk for det meste penger. Hødepunktet var nyttårsaften der var vi først hos Suzanne, før vi gikk ned til vigeland.
Det ble immidlertidig en trist avslutning på ferien da Manchester U. gikk på et pinlig tap mot Coca Cola ligue 1 laget Leeds :(
Abonner på:
Innlegg (Atom)