Spørsmål Kap. 22

1. Hva handler mediepolitikk om?
- Å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten
- Å forebygge uheldige maktforhold i mediene
I hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes indre forhold og eiernes økonomiske handlefrihet

2. Hvem overvåker mediemarkedet?
Det er Medietilsynet som overvåker mediemarkedet for myndighetene.

3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
Myndighetene kan ikke sensurere noe. Da kinoloven kom i 1913, ble det innført sensur på kinofilmer. Før 1770 kunne man ikke skrive det man ville i avisene, men dette ble fjernet etter 1770. De sensurerer også filmer, men de fjerner ikke voldelige scener eller forbyr den, de sette anbefalt aldersgrense. De kan også blant annet sensurere når folk sier banneord eller andre stygge ord.

4. Hva er pressestøtte?
Dette er støtte i form av økonomiske bidrag til de ”nest” største avisene. Denne ble opprettet i 1969 etter at disse avisene ble lagt ned. Formålet var å:
- Styrke ytringsfriheten
- Bevare mangfoldet av avisen.
- Bredde i meningsytringene.

5. Hva er konsesjon?
Myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal. Får å få konsesjon av myndighetene må en del krav oppfylles, blant annet:
- En viss andel av programmene skal være for barn, eldre eller minoriteter.
- Den må ha en selvstendig nyhetsredaksjon.

6. Hva gjør medieeierskapsloven?
Medieeierskapsloven er en lov som regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå. Ingen medieinstitusjoner får eie mer enn 40 % av lesere, lyttere eller seere av et mulig publikum. En mediebedrift skal ikke ha muligheten til å få såkalt monopol