Kapittel 21
1. Med den fjerde statsmakt går generelt ut på at media har svært mye makt. Vi har tre formelle statsmakter; Domstolen, regjeringa og stortinget. Media er dermed en såkalt uformell fjerde statsmakt. De har et ”legimitert samfunnsoppdrag”. Det er meningen at media skal kontrollerer og overvåke de andre 3 formelle statsmaktene.
2. Ulike begreper:
• Definisjonsmakt: En form for usynlig makt. Err makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten.
• Strukturmakt: En form for eiermakt. Hadler om at en overordna struktur skaper maktforhold, f. eks. stor kontroll over publikumsmerknader og konkurransefortrinn.
• Viljesmakt: Makta media har gjennom dagsorden- og portvaktfunksjonen. Det er behovet for å få viljen vår i en bestemt sammenheng.
3. De har fordeler når de skal selge reklameplass, markedsføre nye produkter fra konsernet eller spre bestemt informasjon.
4. Vaktbikjefunkjonen: Fungerer som en slags overvåkningsorgan. Media overvåker nesten alt i samfunnet, hvis det er noe en kan rette kritikk mot, er de der med en gang. De kan ta opp nesten alt som en kan rette kritikk mot.
• Eldre: Alle eldre blir alltid forsvart i media. Mange eldre bruker media som et organ for å ta opp saker som dårlig behandling, kummerlig sted å leve osv.
• Barn: Barn blir også nesten alltid forsvart. Avisene retter kritikk mot skolesystem og barnehager, men er dette riktig i realiteten?
• Samer: I media får det norske samfunnet som regel kritikk for å f. eks. bryte rettighetene til samene, at samene blir utstøtt av den norske samfunnet.
• Innvandrere: I media kan det f. eks tas opp at innvandrere blir dårlig behandlet, at noen blir sendt hjem etter veldig mange år, media er ofte kritisk til de mange avslagene på asylsøknadene.
5. VG:
• 8 gutter og 11 jenter.
• 8 gutter og 11 jenter.
• Dramatikk, sikkerhet, kjendisstoff, politisk sak.
• Fotball, politisk sak, kjendis stoff, kritikk mot selskap.
Kilder:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=586843
http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=586855
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=586865
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=593696
http://www.vg.no/sport/fotball/norsk/artikkel.php?artid=586840
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=586842
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588994
6. Synergi: Betyr medvirkning, samvirkning eller gjensidig forsterkning gjennom virke samstundes.
tirsdag 23. februar 2010
mandag 22. februar 2010
Oppgaver del 5
Kapittel 19
1. I løpet av 1900- tallet fikk vi mange nye medier, og nå er media en viktig del av hverdagen derfor sier vi at vi lever i et mediesamfunn. Det er media som former og utvikler samfunnet. Det bidrar og utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen. Både i hverdagen til enkeltindividene og i politisk styring har media vært viktige og sentrale.
2. Bakgrunnsvariabel er ulike faktorer som legger føringen for hva slags medium og mediebudskap vi velger. Dette kan være inntekt, kjønn, alder, utdanning, arbeidssituasjon og geografiske og kulturell tilhørlighet. Disse faktorene blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.
3. Mediebruk:
• Bruker mest Tv, hjemmepc og internett.
• Fjernsyn, avis og internett.
• SSB, MMI, Norsk Gallupp og AC Nielsen reklamestatistikk.
• Jenter bruker mest mobiltelefonen.
• Gutter bruker mest Internett.
• Jenter bruker mest tid på Såpeopera og drama serier.
• Gutter bruker mest tid på action serier og komedie serier.
Kapittel 20
1. Tostegshypotesen er en hypotese som går utpå at personlig kommunikasjon er mye viktigere enn massemedium når det gjelder påvirkning. Massemedia er dermed avhengig av opinionsledere (kunnskapsrike folk) for å få frem et budskap. Formidlingen skjer dermed gjennom flere ledd. Holdningene til opinionslederne er viktig for at budskapet skal feste seg hos folk.
2. Forskerne mener at vi velger mediebudskapen våre selv og at vi har et kulturelt ståsted som er med på å velge mediebudskapene og hvordan vi forstår mediebudskapen.
3. Teorien om allmektige medier går ut på at medier hadde sterk og direkte påvirkning på mennesker. Folkemassene er lett påvirkelige.
4. Gutter og jenter kan like mange av de samme humorprogrammene. Men guttene liker et litt mer grov og med action fylt humor enn det ei jente kan like.
5. Mediene i svineinfluensasaken, har både gjort det svært dramatisk og blåst det opp. Det har gjort at folk frykter denne influensaen i større grad enn hvor alvorlig den er når du får den. Spesielt har de ulike dødsfallene gjort det mer dramatisk.
6. Avmektige medier er at folk tror at medier har mye makt, men i realitet viser det seg at folk tar egne standpunkter, de stoler mer på folk med mye kunnskap.
7. Mektige medier, medier på lang sikt påvirker både enkeltindividet og samfunnsutviklingen. De mener også at såkalte ståsteder er bestemmende for hvordan vi tolker eller forstår mediebuskapen.
8. Få eksempler viser at dette kan ha spilt en faktor for vold i hverdagen, men for svært mange andre viser det at du blir lite påvirket til å bruke vold.
9. I media blir mange fremstilt som svært perfekte og glamorøse. Dette kan ha en innvirkning på spesielt jenter som svært gjerne vil være akkurat som de.
1. I løpet av 1900- tallet fikk vi mange nye medier, og nå er media en viktig del av hverdagen derfor sier vi at vi lever i et mediesamfunn. Det er media som former og utvikler samfunnet. Det bidrar og utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen. Både i hverdagen til enkeltindividene og i politisk styring har media vært viktige og sentrale.
2. Bakgrunnsvariabel er ulike faktorer som legger føringen for hva slags medium og mediebudskap vi velger. Dette kan være inntekt, kjønn, alder, utdanning, arbeidssituasjon og geografiske og kulturell tilhørlighet. Disse faktorene blir brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.
3. Mediebruk:
• Bruker mest Tv, hjemmepc og internett.
• Fjernsyn, avis og internett.
• SSB, MMI, Norsk Gallupp og AC Nielsen reklamestatistikk.
• Jenter bruker mest mobiltelefonen.
• Gutter bruker mest Internett.
• Jenter bruker mest tid på Såpeopera og drama serier.
• Gutter bruker mest tid på action serier og komedie serier.
Kapittel 20
1. Tostegshypotesen er en hypotese som går utpå at personlig kommunikasjon er mye viktigere enn massemedium når det gjelder påvirkning. Massemedia er dermed avhengig av opinionsledere (kunnskapsrike folk) for å få frem et budskap. Formidlingen skjer dermed gjennom flere ledd. Holdningene til opinionslederne er viktig for at budskapet skal feste seg hos folk.
2. Forskerne mener at vi velger mediebudskapen våre selv og at vi har et kulturelt ståsted som er med på å velge mediebudskapene og hvordan vi forstår mediebudskapen.
3. Teorien om allmektige medier går ut på at medier hadde sterk og direkte påvirkning på mennesker. Folkemassene er lett påvirkelige.
4. Gutter og jenter kan like mange av de samme humorprogrammene. Men guttene liker et litt mer grov og med action fylt humor enn det ei jente kan like.
5. Mediene i svineinfluensasaken, har både gjort det svært dramatisk og blåst det opp. Det har gjort at folk frykter denne influensaen i større grad enn hvor alvorlig den er når du får den. Spesielt har de ulike dødsfallene gjort det mer dramatisk.
6. Avmektige medier er at folk tror at medier har mye makt, men i realitet viser det seg at folk tar egne standpunkter, de stoler mer på folk med mye kunnskap.
7. Mektige medier, medier på lang sikt påvirker både enkeltindividet og samfunnsutviklingen. De mener også at såkalte ståsteder er bestemmende for hvordan vi tolker eller forstår mediebuskapen.
8. Få eksempler viser at dette kan ha spilt en faktor for vold i hverdagen, men for svært mange andre viser det at du blir lite påvirket til å bruke vold.
9. I media blir mange fremstilt som svært perfekte og glamorøse. Dette kan ha en innvirkning på spesielt jenter som svært gjerne vil være akkurat som de.
fredag 19. februar 2010
Spørsmål Kap. 22
1. Hva handler mediepolitikk om?
- Å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten
- Å forebygge uheldige maktforhold i mediene
I hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes indre forhold og eiernes økonomiske handlefrihet
2. Hvem overvåker mediemarkedet?
Det er Medietilsynet som overvåker mediemarkedet for myndighetene.
3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
Myndighetene kan ikke sensurere noe. Da kinoloven kom i 1913, ble det innført sensur på kinofilmer. Før 1770 kunne man ikke skrive det man ville i avisene, men dette ble fjernet etter 1770. De sensurerer også filmer, men de fjerner ikke voldelige scener eller forbyr den, de sette anbefalt aldersgrense. De kan også blant annet sensurere når folk sier banneord eller andre stygge ord.
4. Hva er pressestøtte?
Dette er støtte i form av økonomiske bidrag til de ”nest” største avisene. Denne ble opprettet i 1969 etter at disse avisene ble lagt ned. Formålet var å:
- Styrke ytringsfriheten
- Bevare mangfoldet av avisen.
- Bredde i meningsytringene.
5. Hva er konsesjon?
Myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal. Får å få konsesjon av myndighetene må en del krav oppfylles, blant annet:
- En viss andel av programmene skal være for barn, eldre eller minoriteter.
- Den må ha en selvstendig nyhetsredaksjon.
6. Hva gjør medieeierskapsloven?
Medieeierskapsloven er en lov som regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå. Ingen medieinstitusjoner får eie mer enn 40 % av lesere, lyttere eller seere av et mulig publikum. En mediebedrift skal ikke ha muligheten til å få såkalt monopol
- Å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten
- Å forebygge uheldige maktforhold i mediene
I hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes indre forhold og eiernes økonomiske handlefrihet
2. Hvem overvåker mediemarkedet?
Det er Medietilsynet som overvåker mediemarkedet for myndighetene.
3. Hvilke medier kan myndighetene sensurere i Norge? Har det alltid vært slik som det er i dag?
Myndighetene kan ikke sensurere noe. Da kinoloven kom i 1913, ble det innført sensur på kinofilmer. Før 1770 kunne man ikke skrive det man ville i avisene, men dette ble fjernet etter 1770. De sensurerer også filmer, men de fjerner ikke voldelige scener eller forbyr den, de sette anbefalt aldersgrense. De kan også blant annet sensurere når folk sier banneord eller andre stygge ord.
4. Hva er pressestøtte?
Dette er støtte i form av økonomiske bidrag til de ”nest” største avisene. Denne ble opprettet i 1969 etter at disse avisene ble lagt ned. Formålet var å:
- Styrke ytringsfriheten
- Bevare mangfoldet av avisen.
- Bredde i meningsytringene.
5. Hva er konsesjon?
Myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal. Får å få konsesjon av myndighetene må en del krav oppfylles, blant annet:
- En viss andel av programmene skal være for barn, eldre eller minoriteter.
- Den må ha en selvstendig nyhetsredaksjon.
6. Hva gjør medieeierskapsloven?
Medieeierskapsloven er en lov som regulerer oppkjøp av mediebedrifter på regionalt og nasjonalt nivå. Ingen medieinstitusjoner får eie mer enn 40 % av lesere, lyttere eller seere av et mulig publikum. En mediebedrift skal ikke ha muligheten til å få såkalt monopol
tirsdag 9. februar 2010
Om Undersøkelsen!
Fant få undersøkelser med akkurat disse eksakte spørsmålene. men her er uansett resultatene:
http://spreadsheets.google.com/ccc?key=0AseaHAhV1O1odHBFeVBzMXlmUmFxcFcwZHB0OUU2YWc&hl=en
http://spreadsheets.google.com/ccc?key=0AseaHAhV1O1odHBFeVBzMXlmUmFxcFcwZHB0OUU2YWc&hl=en
Abonner på:
Innlegg (Atom)